Menneskerettigheter

Kort om menneskerettigheter

I 1948 vedtok FN Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Den består av 30 artikler som definerer hva som menes med menneskerettigheter. Senere har FN vedtatt ni konvensjoner som utdyper det som står i verdenserklæringen. Andre organisasjoner, som for eksempel Europarådet, har også vedtatt menneskerettighetskonvensjoner.  

Hva er en FN-konvensjon?

En FN-konvensjon er en rettslig bindende avtale og når en stat har ratifisert en konvensjon forplikter den seg til å følge opp innholdet i avtalen. Konvensjonene inneholder regler statene skal følge for å fremme og verne om innbyggernes menneskerettigheter.

Det er også mulig for en stat å kun signere en FN-konvensjon. Ved å signere viser staten at den politisk støtter innholdet i konvensjonen, men binder seg ikke til å følge den i eget land. Det er altså en forskjell på om man kun signerer eller ratifiserer en konvensjon.

Ulike typer menneskerettigheter

Det er vanlig å skille mellom sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Alle rettighetene er like folkerettslig bindende. I FN ser en likevel ofte at ulike stater legger mer vekt på noen typer rettigheter enn andre.

Tradisjonelt har land med «vestlige» verdier fremhevet de sivile og politiske rettighetene, mens utviklingsland ofte argumenterer med at de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene må være på plass først.

Hatprat vs menneskerettighetene

Hatprat har ofte konsekvenser for dem som blir omtalt. Når en som beveger seg på nettet finner hat, forakt og trusler rettet mot seg som person eller mot gruppen hun eller han tilhører, rammer dette den personlige integriteten.

Av disse negative ytringene kan man bli skremt. Hatprat kan også bidra til å kneble ytringsfriheten og i forlengelsen ødlegge selve grunnlaget for et demokratisk samfunn. For den enkelte kan det også føre til angst og redsel, og til og med til sykdom.

Kilde: Global Skole, FN Sambandet, Stopp Hatprat

Legg igjen en kommentar